“Terrengløpet” Birken

For det første håpet jeg veldig på at det ikke skulle være så mange som ville melde seg på Birkebeinerløpet i år. Grunnen til dette var at jeg mener terrengløp hører høsten til og at nivået på både løpet og Birkebeinertrippelen vil være høyere hvis det hadde blitt arrangert i september. Det skulle vise seg at mitt ønske om mindre deltakerantall ble gjort til skamme lenge før starten gikk på lørdag. Det var rekordpåmelding. Samtidig ble jo været veldig bra og alt lå godt tilrette for et godt løp.

MartheBirken2013

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bildet er tatt av Frode Monsen, www.sportsmanden.no

“Terrengløpet” Birken er et løp som har hatt mange og store forandringer de siste årene. Jeg mener Birken skal opp på fjellet. Det har mistet sjarmen uten at vi starter på Sjusjøen. Det er lite publikum langs løypa og generelt litt for dårlig stemning i forhold til deltakerantallet. Samtidig er det alltid noen som mener at Birken bør være mer terreng. Sånn er det bare. Birken har blitt som det har blitt. Alle har god mulighet til å bli sliten, ha løpet som treningsmål og å fullføre etter beste evne. 20,5 km i flott natur er iallefall medisin for sjelen for de fleste.

Min Birkendag ble egentlig spolert i det jeg våknet kl 6 på morgenen. Halsen var sår og nesa tett. Kroppen var generelt slapp, men det var aldri noe i mitt hodet som sa at jeg ikke skulle starte og delta i årets løp. Vi reiste bortover i god tid. Været var helt strålende og temperaturen var veldig god.

Oppvarmingen min ble dårlig. Jeg orket rett og slett ikke mer enn å løpe i ca 10 minutter rolig jogg. Det jeg egentlig brukte mest energi på var skovalget. Terrengsko eller lette lettsko. Etter en del om og men, ble valget tatt – jeg løp med den beste skoen i verden, Adizero Adios. Jeg angrer absolutt ikke på det valget. Årets løype var forholdsvis tørr og bra. Skoene satt som støpt og jeg vet jeg fikk igjen for skovalget da vi løper x-antall kilometer på grusveier.

Starten for oss i kvinner elite gikk eksakt kl 10.05. Feltet sprakk opp allerede etter 50 meter løping. Det var meg og 3 andre jenter. Farten var kontrollert og det gikk ikke veldig raskt. I den første bratte bakken ut fra start, fikk jeg kjenne  det ordentlig at dagens labre form ville gi meg utfordringer. Beina satt fast i bakken. Det kjentes ut som om noen stod og holdt meg igjen nederst i bakken og at jeg løp det jeg orket uten å komme meg til topps. En forferdelig følelse. Kroppen, pusten og ikke minst beina var absolutt ikke med på kjøret. Mye raste gjennom hodet mitt, men jeg bestemte meg for å kjempe og komme meg til mål på beste måte med den formen jeg var i der og da.

Veronika Blom fikk en god luke allerede tidlig i løpet. Unge Heidi Mårtensson og motbakkeløperen Anne Nevin trippet elegant ifra “flodhesten” meg i de bratte bakkene. Fysj og fy for noen tømmerstokkbein, samt en nese og hals som ikke ville trekke luft. Det ble en kamp om å komme til mål. Jeg løp jevnt passe rolig og kom meg inn til en 4.plass totalt. Fornøyd med plasseringa med en skrantende kropp. Oppsummering ble en forferdelig følelse underveis, men et sterkt hode som ville kjempe. Moralen var høy! Pulsen forholdsvis lav hele veien og var aldri over 83% av makspuls.

Nå i dag er det mandag og jeg har trent 2 lette økter. Halsen skranter litt fortsatt, men er mye bedre enn lørdag og i går. Derfor ble det en ufrivillig hviledag på en søndag og mye tid til å tenke på hvorfor jeg ble syk nå. Totalbelastningen i det siste har nok vært i overkant. Jeg har sovet dårlig, tenkt mye, trent bra, restituert og hvilt litt for dårlig. Da får jeg rett og slett som fortjent = en kropp som sier ifra at nok er nok. Skjerp deg og hvil nå!

MartheBirkenløp2013nr2

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bildet er tatt av Frode Monsen, www.sportsmanden.no

Planen var jeg skulle reise til Sverige til helga for å løpe Karlstad Stadslopp. Det har jeg slettet fra kalenderen min. Mulighetene for at jeg stiller opp i et løp mer i nærheten er tilstede. Etter en lang telefonsamtale med Jack i dag tidlig skal vi legge om litt på treninga framover. Alltid spennende med noe nytt og litt endringer er bare bra.

I morgen skal jeg være klar for litt bakkeløping. Det skal bli bra! Nå må det vel snart være litt mer stang inn for meg og ikke bare udyktighet. JEG VET at formen er ganske mye bedre enn det resultatene viser… Kom igjen! GI GASS!!

Ha en fin sommeruke!

 

 

      

Copyright © 2017 Marthe Katrine Myhre | Utviklet av: essDesign