Jo mer jeg spiser, jo raskere løper jeg!

Kanskje et litt uvanlig innlegg, men synes viktigheten av dette er for stor til ikke å skrive om det.

Med min bakgrunn som alvorlig syk i flere år, samt nesten 2 år på sykehus, får jeg ulike henvendelser om mat. Det kan være jenter og gutter som sliter, foreldre og andre som føler et behov for å skaffe seg gode råd.

image9

Jeg er skikkelig lei av alle slankereklamer, diettforslag, supermat, lavkalorimat, lavkarbo osv, osv… Hver eneste dag blir vi bombadert med ulike tips – året gjennom. Til og med i særiøse treningsblad er det matforslag, som ikke harmonerer med mat som skal fylle opp lagrene og gi nok energi til et aktivt liv. Tips om hvordan du skal spise, hva og når. Hvorfor? Mange blir helt bundet til alt dette og klarer ikke sile ut hva som er rett eller galt, for mye eller for lite. Det er ikke bra å gå sulten gjennom hele dagen, stresse seg gjennom en treningsøkt og legge seg med hjerte i halsen – for så å tenke “Har jeg vært flink nok i dag?”

For min del har jeg lært mye og får stadig flere og flere aha-opplevelser. Jeg kjenner godt på kroppen hvis jeg slurver en dag, eller har vært for slapp med maten en periode. Det går utover treninga mi og vises godt i konkurranser. Uten riktig og nok drivstoff fungerer ikke jeg – og heller ikke du!

Et veldig godt eksempel har jeg fra i år. Jeg løp maraton i Sevillia 23.februar. Fikk problemer med magen før, under og etter løpet. Det gikk en god uke etter løpet før maten satt som normalt i magen. Restitusjonstida økte og øktene ble deretter. Jeg fikk den gledelige nyheten om at jeg var tatt ut til å løpe VM-halvmaraton i København siste helga i mars. Løpet gikk 4 uker og 6 dager etter maratonkonkurransen. Ukene i mellom var tunge. Jeg klarte aldri å restituere nok og fikk heller ikke trent øktene slik jeg ville. Det ble tunge og dårlige gjennomføringer. Det ble stress, mas og litt desperat trening de siste 14 dagene før VM. Samtidig hadde jeg travle dager hjemme med mye på timeplanen. Sett i ettertid var altfor mange av dagene for kaotiske. Dårlig trening, lite hvile, lite søvn, hastverk kosthold (mat på farten – ei skive her og ei skive der) og restitusjon. Ergo – jeg skulle aldri løpt VM-halvmaraton i København.

Maskot Zurich

Etter dette løpet var jeg skikkelig skuffa, men jeg visste hvorfor. Jeg trener mellom 150-210 kilometer i uka. Uten riktig og nok mat til gode tidspunkter i døgnet, nok hvile og søvn, i tillegg til fokus på restitusjon, fungerer rett og slett ikke kroppen. Vi er ingen maskiner – maskinen må uansett ha riktig drivstoff den også.

Jeg tok tak. Magen fungerte normalt og jeg startet forsiktig opp etter VM. Jeg fylte på med mer av alt – totalpakka måtte bli av første klasse. Jeg sov, hvilte mer, klarte å si nei til ulike ting å bli med på, spiste da jeg var sulten til jeg ble mett (skikkelige måltider) og restitusjon ble satt i høysete. Bortsett fra 1 uke med for tett nese og hals gikk alt etter planen, der jeg akkurat ble bra nok til å gjennomføre Sentrumsløpet – som ble deretter. Så hva skjedde? Formen kom raskt tilbake. Øktene gikk etter planen – tidvis veldig lett. Jeg følte meg veldig klar for å løpe maraton i Hamburg den 4.mai. Resultatet av den skrev jeg om i forrige innlegg. Min beste maraton noensinne. Ikke nok med det, men 6 dager etterpå løp jeg en etappe jeg er godt fornøyd med i Holmenkollstafetten. I disse dager er beina lette, kroppen god og humøret på topp. Hvorfor? Fordi jeg spiser det kroppen trenger, sover det kroppen vil, restituerer godt og hviler når kroppen sier den må hvile. Jo mer jeg spiser, jo raksere løper jeg – jo mer jeg spiser, jo mer trening klarer kroppen å ta til seg.

Hva spiser jeg? God gammeldags norsk mat – grovbrød med brunost, mye karbohydrater, nok proteiner, nok fett… Ingen lavkarbo, ingen lettprodukter, ingen supermat…. Energibarer og restitusjonsbarer fra YT er det eneste “tilskuddet” til vanlig mat.

Ytbar

 

 

 

 

 

 

 

 

Er daglig i kontakt med barn og unge. De begynner i en alder av 11-12 år med fokus på hvor mye mat de kan spise, hva de kan spise og er svært opptatt av sitt og andres utseende. På tide å sette noen stopper for dette? De er bare små barn… De skal ikke ha fokus på mat og kalorier. De skal leke og ha det moro.

Så til alle dere der ute som trener – spis mer enn det dere tror! Dropp alle dietter og anbefalinger fra ulike arenaer. Bruk sunn fornuft og beveg dere mer. En side jeg anbefaler alle benytte seg av er denne: www.sunnjenteidrett.no Mye bra og nyttig informasjon. Les og lær! Lev livet med nok av det kroppen trenger og forventer å få. Vi lever bare en gang!

 

      

Copyright © 2017 Marthe Katrine Myhre | Utviklet av: essDesign