Running is my passion

Inni hodet på en toppidrettsutøver – Marthe Katrine Myhre

Jeg er så heldig å kjenne en flott mann med navn Thomas Stordalen. En inspirerende fyr med en utrolig historie. Han intervjuet meg rett før jul og dette er hentet fra hans blogg: www.thomasstordalen.no

Fiktiv intro av Thomas Stordalen.

”Denne dagen har du jobbet lenge for, Marthe. NM i maraton, Oslo Maraton og nå er tiden inne for å hente det NM-gullet og nok en gang vise for verden at du er Norges råeste og beste maratonløper. Jeg kjenner meg rolig, føler meg klar, sterk og fokusert. Har gjort jobben i forkant og er min livs form og ingen kan stoppe meg denne dagen. Jeg ser rundt meg, men bryr meg ikke om de andre. Bryr meg kun om meg selv og den reisen jeg nå skal ut på de neste timene. Det er min dag i dag og det kommer til å bli en fest av de sjeldne langs gatene i Oslo. Dette er livet mitt, det er dette jeg elsker, det er dette som er min passion i livet og jeg får gåsehud bare av å tenke på det. Gjør mine siste forberedelser, lukker øynene i 10 sekunder og finnet mitt perfekt modus. Starten går og jeg danser bortover asfalten.”

img_4150

Foto: Privat

1: Hva går igjennom hodet ditt av tanker dagen før en viktig konkurranse, og ikke minst på selve konkurranse dagen? Har du noen mantra eller mentale rutiner som du følger?

Jeg har trent hardt, fokusert og veldig offensivt i 10 uker før årets NM i maraton i Oslo. Hadde lyst til å gjennomføre årets beste løp og gå for en god tid i en tøff løype.

Hver eneste uke hadde jeg progresjon i lengden på øktene og farten ble gradvis skrudd opp. Jeg følte meg bra og veldig godt forberedt helt til jeg ble fullstendig slått ut av magevirus 19 dager før start i Oslo. 8 dager var jeg totalt satt ut, men jeg prøvde å trene og jeg prøvde å løpe et par konkurranser – det burde jeg nok ikke gjort. Totalt tom og med skikkelig magevondt ville jeg fungere som normalt. Hvor lurt det var å presse seg vites ikke, men gradvis kom jeg meg litt mer til hektene, men det gikk 13 dager før jeg ikke sprakk på en rolig treningstur.

6 dager før Oslo maraton løp jeg en 10 kilometer konkurranse i tøft terreng. Det ble ny løyperekord selv om jeg løp kontrollert og at det var andre økt for dagen. 3 dager før Oslo gjennomførte jeg kanskje årets beste intervall. Jeg gråt da jeg krysset målstreken på det siste draget og kjente at formen var god og at kroppen fungerte. Tenk at ei økt kan bety så mye og i det jeg var ferdig med den økta skjønte jeg at NM-maraton i Oslo kom til å bli artig.

De siste par dagene tok jeg det veldig pent og prøvde å spise og drikke meg opp. Det er ikke løgn å si at en magevirus er en ”effektiv” slankekur, men det er ikke veldig lurt å gå ned 5 kilo på en allerede ganske så skrapet kropp.

Jeg tenker positivt og går gjennom løypa mange ganger de siste dagene i hodet. Jeg har løpt maraton mange ganger og vet hva som møter meg underveis. Har jeg dagen vet jeg at jeg kun trenger å fokusere på å holde rytmen og være flink til å ta til meg drikke. Er ikke dagen like bra må jeg hele tiden snakke positivt til meg sjøl og dele løpet opp i mindre deler med forskjellig fokus for hver 7.kilometer.

Jeg varmer alltid opp 20 minutter – dog veldig lett. Går alltid minst 5 ganger på do. Spiser den faste maten og drikker akkurat det samme. Finner fram mine ”maratonsokker” som er velbrukt og sier minst mulig til de rundt meg. Å ha med mor, far og samboer er perfekt. De sier lite og kjenner meg godt. De vet hvilke ”knapper” de skal trykke på og de vet hva de skal si underveis i løpet.

På startstreken trekker jeg pusten dypt 4 ganger (4 er yndlingstallet mitt) og det siste jeg hører fra mamma før start: ”Marthe, dette er din dag!” De ordner tar jeg med meg ut fra start, fordi jeg vet jeg er mer enn godt nok trent for det som møter meg.

2: For å bli en god løper må du selvsagt trene mye løping og andre fysiske aktiviteter. Hvor viktig er det mentale for deg og hvordan jobber du mentalt?

Det mentale betyr enormt mye. Jeg har aldri hatt god selvtillit, men med gode økter og vel gjennomførte konkurranser bygger jeg stadig den gode følelsen oppover. Jeg går gjennom løypa i hodet mange ganger og jeg vet hva som møter meg. Gjennom x-antall treningsøkter i året har jeg ulike typer som jeg ”konkurrerer” mot. Jeg leker at de løper foran og hvis jeg holder den og den farten vet jeg at det er mulig å hevde seg OK.

Jeg prøver hele tiden og tenke nytt, tenke positivt og dra nytte av gode indre samtaler i forhold til hvordan bli bedre og hvordan ta de riktige valgene i hverdagen. Det mentale for meg er ekstremt viktig, men også den største fienden. Jeg har jo slitt enormt mye med selvbilde og spiseforstyrrelser. Hele 12 år har jeg kjempet hardt mot å finne den beste middelvei i forhold til å ha en velfungerende kropp og et hodet som ikke stritter i mot. Jo eldre jeg har blitt, jo flinkere har jeg blitt til å ta egne selvstendige valg. Jeg aner ikke hva som skjedde den dagen jeg begynte å klusse med maten, for før den tid var jeg bra på skolen, god i idrett, hadde mange flotte venner og en fantastisk familie. Derfor er det leit den dag i dag å vite at det er mange år som har gått tapt og at jeg fortsatt ikke skjønner hvorfor…

Så hodet betyr mye for meg, både hva jeg tenker, hvordan jeg bruker tankene og ikke minst hvordan det mentale spiller på lag før konkurranser. Det nytter aldri å sammenlikne seg med andre.

3: Du har en drøm, du ser den foran deg, du kjenner at dette er noe du vil, ønsker og har lyst til. Hva skal til for å komme dit du vil? Tenker da på VM og OL.

Trene smart, hvile nok, spise godt og restituere best. Det handler rett og slett om å bli enda flinkere i detaljene rundt mitt liv. Jeg trener so en toppidrettsutøver, men lever som en mosjonist. Jeg jobber fulltid, men drømmen er å jobbe mindre og prioritere idretten enda mer. Jeg tror det er der hovednøkkelen min ligger. Jobbe mindre, hvile mer og komme meg ut på samlinger. Samtidig er det viktig å komme seg ut for å få matching mot utøvere som er bedre. Jeg trenger juling og jeg trenger å bli pushet.

Derfor er mitt høyeste ønske å kunne leve noen år som en toppidrettsutøver for å se om jeg kan nærme meg mine drømmer, for jeg vet at de er realistiske om jeg gjør de rette valgene.

4: Mange drømmer om å bryte den magiske 3 timers grensen på maraton. Hvordan var det for deg når du brøt den for første gang? Hvilke råd/tips kan du gi til de der ute som prøver, prøver og prøver men ikke helt knekker koden?

Det var magisk, men faktisk ikke så veldig vanskelig. Jeg hadde trent mye og var godt forberedt. Jeg gjennomførte bare planen min og hadde kun fokus på det jeg skulle hver eneste kilometer.

Mitt beste tips er å trene kun mot det målet, men ha noen gode delmål på veien. Du må tørre å prøve og feile noen ganger. Disse feilene lærer du mye av og neste gang blir du bedre. Tren hardt, tren smart og fortell andre hvilke mål du har. Da er det lettere å få oppbacking, men også å tro på at du klarer det selv. Si til deg sjøl at du skal klare det og gi deg selv noen små premier for hvert eneste delmål du klarer. Den dagen du har feilet nok og lært av de, klarer du målet den dagen du er mentalt forberedt og godt nok trent for det. Kanskje tar det tid å klare det, men gi aldri opp. Hardt arbeid vil alltid betale seg til slutt. Den følelsen er verdt alt slitet du har lagt ned på treningsøkter.

5: Hvorfor er du så innmari glad i løping og hva gir det deg som menneske?

Løping er dønn ærlig, enkelt og gir deg en enorm frihetsfølelse. Det er deg selv mot klokka og resultatet du løper inn til den dagen, viser akkurat hvor god du er i den løypa, med den treningsbakgrunnen under rådene forhold.

Løping er rett og slett en av de mest rettferdige idrettene en kan gjøre og noe alle kan klare og gjennomføre. Løping kan du gjøre uansett hvor du er i verden og tar kort tid.

Løping er min favoritt idrett og treningsform. Hvis dagen på jobb har vært litt tøff, finnes det ingen bedre måte å lufte tankene ut, enn gjennom en god løpetur. Jeg har løst mange problemer under ulike treningsøkter, men det er også under løpeturer, intervaller eller andre settinger at jeg føler meg som en utrolig heldig person som kan gjøre det jeg liker aller best. Å løpe er rett og slett en privilegert tilværelse og tidsbruk i min hverdag. Jeg digger det!

6: Hva er det beste du vet å gjøre når du skal koble helt ut?

Gå meg en tur eller bare ligge på sofaen uten noen lyder rundt meg. Kan ligge slik å bare fundere i en evighet.

Samtidig er jeg utrolig familiekjær og verdsetter utrolig stor pris bare å være med mor, far og søsken med familien hans. Det samme med samboeren min. Bare være tilstede uten å gjøre noe. Kjenne følelsen av å være sammen med de jeg verdsetter høyest på denne jord. I tillegg har jeg en enestående god bestemor på 96 år. Hun er et stort forbilde for meg. Flott dame, snill og raus. Sier aldri noe stygt om noen og gir av seg sjøl med strålende humør og godhet. Jeg er også veldig glad i eget selskap og koser meg gjerne alene hjemme med lesestoff eller litt småsysling rundt i huset. Jeg liker å bare være meg, uten å gjøre meg til eller prøve å være noe jeg ikke er. Usminket, blid, positiv og løsningsorientert er noe jeg lever etter og som er meg – Marthe.

img_3857

Foto: Thore-Erik Thoresen

Tusen takk for at du stilte opp og jeg ønsker deg masse lykke til med 2017 sesongen!

Marthe Katrine

Her kan du lese om min hverdag med mye innslag av trening og konkurranser. Samtidig er også den "vanlige" hverdagen viktig med jobb. Følg meg gjerne på min vei!
October 2017
M T W T F S S
« Sep    
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031