I disse OL-tider!

I kveld er det akkurat 12 dager til jeg skal løpe en viktig maraton i Sevilla. Har nå trent bra en veldig lang periode og føler jobben er gjort. De neste dagene får man gjort lite med trening som gjør en bedre, men man kan ødelegge et godt resultat med å trene for mye. Rett og slett skal jeg nå være skikkelig tøff med meg selv hver eneste dag. Trene passe mye, beholde spenning i musklene, skape et skikkelig overskudd, spise bra og nok, samt skaffe tilstrekkelig med søvn hver eneste natt. Alt dette er avgjørende for om akkurat den dagen maraton arrangeres skal gå så bra som jeg har trent for. X-antall uker der fokuset kun har vært på denne konkurransen. Fallhøyden er stor, men jeg tror at formen er god og at mulighetene er tilstede for å gjøre et bra løp, gjøre det beste av hva jeg kan. Psykisk har jeg nå løpt samtlige 42,195 km mange ganger. Jeg vet hva som venter og jeg vet hvordan jeg skal gjennomføre løpet. Hvordan jeg skal tenke og hva jeg skal ha fokuset på. Jeg føler meg bra forberedt og jeg gleder meg, gleder meg til å ha det skikkelig vondt.

Beito torsdag Marthe Myhre

Samtidig som jeg har mitt fokus og min konkurranse å forberede, ser jeg med beundring og intens iver på OL. Ronnie gir daglig info om vær, føre og diverse andre saker som måtte ha skjedd. Hver gang vi snakker på telefon må jeg jo spørre om løperne, ski, smøring, hvor mye testing, mat, publikum, omgivelser – ja, om egentlig det meste.. Det virker som om de trives godt, men at det blir lange dager (som vanlig), intens testing og lite søvn. Samtidig er det mye lettere å gjøre jobben som skal til når løperne leverer så bra som de gjør. Marit tok jo gull på første distanse, Martin fulgte så opp med bronse. I dag har sprinterne vartet opp med fest. Ola tok gull for herrene. Maiken med et høyst fortjent og fantastisk bra GULL, min treningsvenninne her hjemme, Ingvild, spurtet best og vant sølvet. Allikevel er det ei jente som jeg mener er den råeste, flotteste, tøffeste, sterkeste, beste mennesket og det beste forbilde, Astrid. Hun mistet broren sin på fredag, samme dag som åpningsseremonien. I dag viste hun en helt rå mental styrke – gikk så det suste inn til en imponerende 4.plass og det med stavbrekk midtveis i finalen. Uten det uhellet er jeg sikker på at Astrid hadde tatt medalje, mulig sølv.

Ikke bare under OL har Astrid vært en god person, men få er som henne. Hun deler svært gjerne tips, råd og svarer vennlig, smart, gjennomtenkt og klokt på det alle spør henne om. Jeg har selv brukt Astrid en del på diverse ting og få er som henne. Et STORT forbilde for meg og jeg bruker hun som et prakt eksempel på hvordan man skal være mot andre og hvordan gi av seg selv. Hun har gjort meg sterk! Jeg bøyer meg i støvet og jeg håper at neste distanse, 10 km klassisk på torsdag, blir din distanse og din dag. Håper og tror at hennes gode form vil gi en plass på team-sprinten og stafetten.

Legger ved et innslag fra www.tv2.no i dag fra sprinten. Ære være deg, Astrid!

http://www.tv2.no/2014/02/11/sport/langrenn/sotsji/ol/5308757#.UvqA66SYaM8

 

      

Copyright © 2017 Marthe Katrine Myhre | Utviklet av: essDesign